VEPSEVÅK (Pernis apivorus)


Selv om det er vanskelig å se forskjell på flygende musvåk og vepsevåk, så er ikke vepsevåken i slekt med mus- og fjellvåken. Vepsevåken har sin egen slekt, pernis, som hos Aristoteles er navn på en rovfugl. Apivorus betyr vepsespiser. I Norden finnes det bare en art av denne slekten.

Bestand: Artsdatabanken for 2010 opererer med 1000–3000 par, mens andre steder står det 500–1000 par, altså et noe usikkert bestandsestimat. I 2006 ble vepsevåken vurdert som sterkt truet (EN), noe som betyr at denne kategorien har svært høy risiko for utdøing: 20 % sannsynlighet for utdøing innen fem generasjoner, minimum 10 år. Det har vært en redusert bestand av vepsevåk de siste åra. Trekktellingsdata fra Falsterbro i Sverige er grunnlaget for det norske bestandsestimatet, og ekstra usikkert blir dette når en vet at den norske bestanden tilhører randsonen av den svenske bestanden.

Fysiologi: Vepsevåken er 49-58 cm lang, med ett vingespenn på ca. 115-140 cm. Mørk overside og lys underside. Tverrbånd på vinger og stjert. Fjærdrakten er variabel fra mørk til lys til rødbrun form. En skulle nesten tro at vepsevåken var mindre enn musvåk pga navnet, men den er faktisk større, lengre og slankere, selv om musvåken har et kraftigere nebb. Dessuten har musvåken mørkere hode, særlig ungfuglen. Fjellvåken skiller seg fra vepsevåken ved at den har hvit overgump (oversiden av nederste del av ryggen mot halen). Et kjennetegn som bare gjelder vepsevåken er at den har små, runde fjær på søylen, mellom øynene. Alle andre rovfugler har børstelignende, glisne fjær som vokser i en virvel mellom øye og nebb. Finner du en skadet vepsevåk, er den lettere å håndtere enn de fleste fugler. Dessuten er de veldig glad i bananer.


























Forplantning: Først i månedsskiftet mai-juni vender vepsevåken tilbake fra Afrika, og begynner med en gang å bygge et raskt sammensatt reir oppe i et løvtre. En måte å vite at nå er vepsevåken kommet, er å se den i parringsflukt over trekronene, såkalt ”sky dancing”. Hannen driver med en slags berg-og dalbane flukt, og ved hver topp stanser han opp et øyeblikk, strekker opp vingene og legger dem på ryggen. Dermed ser det ut som den beveger seg høyere og høyere i en trappetrinnsform.

Etter at vepsevåken har ankommet hekkeplassen, tar det i underkant av 2 uker før de første eggene kommer. Vanligvis er det to egg som ruges av begge foreldrene med noen få dagers mellomrom. Eggene ruges i en drøy måned. Etter ytterligere 6 uker er ungene flygedyktige. Vepsevåkene kompenserer sin lave reproduksjonstakt med å leve lenge, de kan bli helt opp mot 15 år gamle.

Predasjon/matvaner: Vepsevåken lever, som navnet antyder, for det meste av insekter, men den er blant de få rovfugler som kan nyttiggjøre seg vegetabilsk kost. Frukt og bær kan være en god erstatning når det ikke finnes insekter. For øvrig befinner vepsevåken seg ofte på bakken, hvor den går rundt og spiser insekter. Veps er som sagt viktigst. Den pleier å sitte på lave greiner for å lokalisere jordvepsebol, så beveger den seg langs bakken til den finner bolet som rives i filler.

Utredelse: Vepsevåken foretrekker løvskog som hekkeområde. Men den hekker også andre steder. I Finland må den ta till takke med bartrær enkelte steder. Finland og Sverige har hver seg ca. 5 ganger så mange vepsevåk som Norge. Vi ligger som sagt i utkanten av store vepsevåk-områder i Sverige, og derfor er vår bestand stort sett konsentrert til Østlandet. En av årsakene til at vepsevåken er vanskelig å telle, er at den lever et bortgjemt liv rundt hekkeplassen, og ikke gir så mye lyd fra seg.

Kilder: Norsk Ornitologisk Forening og ”Rovfugler og ugler i Norden” av Dag Peterson.
BYGDEFOLK FOR ROVDYR. Epost: post@bfrnorge.com Tlf: 466 828 13. Org. nr.: 998003024
Foto: Rune Moen
Foto: Lars-Erik Lie
Foto: Rune Moen
Foto: Rune Moen
Foto: Rune Moen
Foto: Rune Moen