ULV (Canis lupus)


Ulven er rødlistet i Norge, og betegnes som "kritisk truet".  Det er per 15. mars 2013 registrert ca. 43-45 helnorske ulver. Medregnet "grenseulver" (ulver som jevnlig krysser grensa mellom Sverige og Norge), så er det totale antallet ulv som enten holder til i Norge eller jevnlig er innom her, registrert til mellom 59-72 ulver (kilde: Rovdata).

Ulven er det største medlemmet i hundefamilien (Canidene), som teller 38 forskjellige arter på verdensbasis. Dette er et flokkdyr med et strengt hierarki og tydelig flokkstruktur.

Fysiologi/Kommunikasjon: Vekten på en fullvoksen skandinavisk ulv er ca. 40 - 50 kg. Pelsen er fra grå til gulgrå. Vinterpelsen er noe mørkere i fargen. Enkelte kan ha en nesten rødrevlignende farge. Hodet er kjegleformet med lang snute, kraftig skalle med oppstående ører. Halsen er lang og kraftig, ryggen rett og halen henger for det meste ned. Bena er lange med store poter (dette gir den en fordel når det er dyp snø). Den traver på en "energisparende", effektiv måte. Dette dyret er meget intelligent, hjernen er 30 % større enn hos tamhunden. De kommuniserer seg imellom via kroppspråk (kroppsholdning, munnviker, øyne, ører og haleføring). Disse dyrene er gjenstand for en del forskning og man får stadig ny viten om deres repertoar innen kommunikasjon og funksjon i naturen.

Formering og flokkoppbygning: Parringstiden er i februar/mars og drektighetstiden er ca. 63 dager. Kullet fødes i en hule som tispen har laget. En ulveflokk består av lederhann og tispe, evt. noen få av deres søsken og tidligere avkom. Det er bare lederparet som får kull. Deres dominans og kontroll i flokken fører til at alle medlemmene kjenner sin plass og dette gir en velfungerende flokk. Noen av valpene blir jaget ut av familien når de når voksen alder, disse blir da "streifere" til de finner en make og danner sin egen flokk.


















Jaktmetoder og byttedyr: Ulven jager i flokk og byttedyret er da helst elg. En liten ulveflokk på 4-5 ulver har sjelden problemer med å felle et så stort dyr. De jager som regel de "svakeste", dvs. et ungt, uerfarent dyr, et skadet dyr eller et som ikke har naturlige forsvarsreflekser. En elg som er frisk og forsvarer seg kraftig kan slippe unna. Blir motstanden for stor kan ikke flokkmedlemmene ta sjansen på å bli alvorlig skadet eller i verste fall drept. På denne måten bidrar ulven til å "rense"  elgstammen for individer som tilhører de svakeste. Rådyr, rev, hare og andre mindre dyr kan også være på ulvens "meny". Jerv, bjørn og mange andre arter nyttiggjør seg av restene etter et ulvemåltid. Kadavere tiltrekker seg/produserer mye insekter som småfugl og fisk  kan nyte godt av.

Historikk: Mellom 1846-2012 ble 6584 ulver drept i Norge. Ulven ble jaktet hardt og det var skuddpremie på den. Ulvemotstanderne vil nå ha det til at ulven har vært utryddet i Norge i over 100 år, men dette er feil. Det ble skutt ulv i stort omfang fra 1880 til 1980, med unntak av en periode fra 1967-1979. Hadde det ikke fantes ulv da, så hadde de vel ikke klart å skyte noen heller? Ulven ble fredet i 1973. Norske myndigheter har skrevet under avtaler som skal sikre den norske ulvens overlevelse (Bernkonvensjonen).  Allikevel er 102 ulver skutt etter at fredningen startet.

Ulven holder til sørøst i Norge. Dette er forvaltningsområdet, dvs. der myndighetene har bestemt at ulven kan være. Dette gjelder Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold. I 21 kommuner innen disse tre fylkene får ikke revirmarkerende ulv oppholde seg. Det er kun tillatt med 3 ynglinger i "ulvesonen".

Konfliktforhold til menneskelige interesser: Av og til kan ulven drepe husdyr som sau og geit. Dette gjelder fortrinnsvis dyr som slippes på utmarksbeite i skogen. Løshundjakt i ulverevir kan være risikofylt for hunden siden ulven vil forsvare sitt revir. I enkelte tilfeller kan ulven også se på hunder som byttedyr.

Konsekvenser ved for lite ulv /toppredatorer i naturen: Forskning viser at det fører til store ringvirkninger nedover i næringspyramiden. Det skjer en gjennomgripende endring i vegetasjonen (hjortedyrstammene blir for store og beiter ned ungskogen). Videre får det uheldige virkninger for vannkvalitet, mer skogbranner, infeksjonssykdommer og innvaderende, fremmede  arter. En viktig konklusjon er at et økosystem styres fra toppen, dvs. fra de store rovdyrene og store gressetere.

Kilder: SNO, Artsdatabanken, The red list, Rovdata, Alpha-Gruppen, Forskning.no, Miljøstatus i Norge, Statistisk Årbok, Yellowstone Nationalpark



BYGDEFOLK FOR ROVDYR. Epost: post@bfrnorge.com Tlf: 466 828 13. Org. nr.: 998003024
Foto: Stein Valkoinen
Foto: Ann Sidsel Grøtjorden
Foto: Lars-Erik Lie
Foto: Torbjørn Pehrsen
Foto: Ann Sidsel Grøtjorden
Foto: Stein Valkoinen