SPURVEHAUK (Accipiter nisus)


Bestand: Den nordiske bestanden er på mellom 30 000 og 40 0000 hekkende par med ca. 20 000 par i Sverige. I Norge har vi ca. 5000 hekkende par og bestandsutviklingen er økende. Spurvehauken er en trekkfugl som ankommer Norge i mars/april og reiser igjen i september/oktober. Noen fugler overvintrer langs kysten eller i større byer.

Fysiologi: Spurvehauken er en liten og vanlig forekommende rovfugl, hvor hunnen av og til forveksles med hønsehaukhannen. Hannen er i gjennomsnitt 28 cm, hunnen er 10 cm lengre. Vingespennet er 60 cm og 75 cm på henholdsvis hannen og hunnen. Den er vår minste rovfugl, og i gjennomsnitt enda lettere enn dvergfalken. Hannen er blågrå på oversiden med en rustrød farge på kinn og flanker. Spurvehaukens tverrgående striper på undersiden ligner en del på hønsehauken. Hunnen er mørkere på oversiden og mangler helt hannens rustrøde farger. Hunnen er nesten dobbelt så tung som hannen som er ca. 150 gram. Låten er et tynt og monotont ”Kikiki”. Levealderen på spurvehauken er opptil 15 år.

Forplantning: Spurvehauken bygger reiret sitt i ungskog, for ikke å komme i konflikt med hønsehauken som foretrekker noe eldre skog. Paringsflukten er interessant. Hannen, av og til også hunnen, flyr i sirkler over reirplassen på stive vinger, avløst av aktiv flukt. Plutselig stupdykker han rett inn i parring med hunnen. Hun legger 4–7 egg i mai som ruges i 33-40 dager. Ungene er flygedyktige etter 25–30 dager, men mates noen uker ekstra. Hunnen står for all mating og stell alene, mens hannen jakter og leverer bytte 5–10 ganger om dagen. Det er 33–50% dødelighet blant ungene.


























Utbredelse: Spurvehauken finnes i nesten hele Europa (ca. 500 000 par) og Sibir mot Stillehavet, foruten i Nord-Afrika. I Norge finnes den i hele landet, men den er mindre utbredt i de nordlige fylkene. Spurvehauken trives best i yngre barskog, men kan også hekke i fjellbjørkbeltet. Normalt sett har den holdt seg unna hønsehaukens områder (gammel, storvokst granskog), men fordi hønsehaukbestanden er i retur, så har spurvehauken tatt over mange av stedene til hønsehauken.  Den har og gjort inntog i byene, og i København hekker spurvehauken med hele 18 par.

Matvaner/predasjon: Spurvehauken er en spesialist på å jakte i tett skog, og den manøvrerer og akselerer med suveren dyktighet mellom trærne, pga. sine korte, avrundede vinger og den lange stjerten. Som hønsehauken så overfaller den byttet fra bakhold, men der hønsehauken fra stor høyde kan bevege seg flere hundre meter før den manøvrer seg mellom trærne, er spurvehauken vant til mindre og trangere forhold, hvor den ofte stupdykker fra over trærne.

Som navnet tilsier består kosten stort sett av småfugler. Spurvehauken er alle småfuglers skrekk, og det med god grunn. Den er bl.a. beskrevet som "fugleverdens leopard". Foringsplasser for småfugl er blitt gode jaktmarker for spurvehauken. Men selv om den er en effektiv jeger, så er den liten, og kan lett bli frarøvet byttet sitt av kråkefugler og hønsehauk. Derfor gjemmer den seg gjerne i tett krattskog når den skal ribbe og spise sitt bytte.

Ellers ble spurvehauken tidligere ofte utsatt for en hensynsløs forfølgelse, antagelig fordi man trodde den forsynte seg av jaktbar fugl og opptrådte hyppig i hønsegården. Nå er det riktig at spurvehauken kan gi seg i kast med så store fugler. Både skjærer og duer er observert i de relativt store klørne til spurvehauken, men den unngår helst så store byttedyr fordi sjansen er stor for at den selv risikerer å bli skadet i basketaket. Pga. hunnens likhet med hønsehaukhannen, fikk den ofte skylda der hønsehauken hadde vært på ferde.

Kilder: "Rovfugler og ugler i Norden" av Dag Peterson, Fageln.se,  "Rovfugler og ugler i Nord-Europa" av Stig Frode Olsen, 2007.




BYGDEFOLK FOR ROVDYR. Epost: post@bfrnorge.com Tlf: 466 828 13. Org. nr.: 998003024
Foto: Torgny Skogsrud
Foto: Thomas Krosby
Foto: Torgeir Berge
Foto: Thomas Krosby
Foto: Daniel Bylemark