SNØMUS (Mustela nivalis)


Bestand: Snømusa er verdens minste rovpattedyr. Den er i mårdyr (Muselidae) - familien. Snømusbestanden svinger i takt med byttedyrbestanden. Som spesialist på gnagere øker bestanden med gnagerår, men snømusa greier ikke å tilpasse seg matknappheten etter et slikt år, og mange snømus følger sine byttedyr i matmangelen. Når smågnagerbestanden igjen øker, gjør snømusbestanden det samme.

Fysiologi: Snømusas lengde er 11-20 cm og halen er fra 1,9 cm til 4 cm. Hannen er større enn hunnen. Vekt ligger fra 24-80 gram. Forventet levealder i det fri ligger på 4-7 år, men noen dyr har levd i 10 år i fangenskap. Utseende er ikke så forskjellig fra røyskatten. Den har lang kropp, korte ben og et flatt, trekantet hode. Ørene er avrundet. I kaldt klima endrer pelsen farge fra brun/hvit til hvit om vinteren. Den fysiologiske årsaken er at kulda hindrer produksjon av melanin i forbindelse med hårveksten. Til forskjell fra røyskatten er haletippen hvit. Røyskatt har svart haletipp.

Forplantning: Snømusa får 1-10 unger per år, men dødeligheten på ungene ligger helt opp i
80-90% det første leveåret. Parringsakten til snømusa er lidenskapelige og dramatiske greier. Hunnen viser hannen at den er klar ved hjelp av plystrelyder som kan minne om en fugl. Når hannen tar hintet, begynner han å forfølge hunnen. Og når han tar henne igjen så blir det en kraftig brytekamp. Hannen er større, men hunnen er smidigere og hannen må anstrenge seg for å ta henne igjen. Når det skjer, biter han seg fast i nakken hennes, og parringsakten må beskrives som brutal. Men de harde takene er nødvendig for å fremkalle eggløsning hos hunnen.
Parringsakten skjer om våren, men lengre sør kan den også forekomme senere. I motsetning til røyskatten har ikke snømusa forsinket fosterutvikling. Og ungene kommer snart etter parringen.

























Predasjon/matvaner: Snømusas levesett avslører en iherdig jeger med et sterkt jaktinstinkt.
I fangenskap i bur med masse byttedyr er det påvist at den dreper så lenge den har krefter til å bite. Dette er en smart og fornuftig strategi for snømusa, som med unntak av gnagerår lever et liv i armod. Det å bygge opp et lager av mat gir noe å spise i næringsfattige perioder. Snømusa trenger mye mat i forhold til kroppsvekten.

Snømusa har et lite revir, kun 1.5 til 2 hektar, men er det nødvendig kan den løpe flere kilometer unna reviret på jakt etter mat. I reviret jakter den småfugler og egg i trærne også. Snømusas vesen er preget av hurtighet og utholdenhet. Den er i konstant bevegelse, og løper med kjappe bevegelser, avbrutt at korte opphold der den står på to ben og speider etter mat. Snømusa er det eneste rovdyret som kan følge gnagerne ned i gangene deres, og den har heller ikke problemer med å bruke gnagernes ganger mellom metertykt snødekke og den frosne bakken. Snømusa trives i smågnagernes miljø og det ser ut som den har tilpasset seg deres levesett.

Pga. størrelsen er snømusa selv et byttedyr og levesettet til gnagere kan være en trygg tilværelse. At den selv er et byttedyr kan gi en forklaring på den høye dødeligheten på unge snømus. Som beskrevet er dødeligheten på mellom 80 og 90% det første leveåret. Snømusa dreper oftest med et bitt i nakken og fortærer oftest byttet med hodet først. På menyen står småfugler, egg og smågnagere av forskjellige arter. Som jeger greier den seg selv fra ca.  to måneders alder uten noen form for opplæring av foreldrene.

Utredelse: Man finner snømusa utbredt på hele den nordlige halvkule. I Asia finnes den nord for Himalaya og den lever også nord i Afrika, til og med Egypt. I Europa finnes den ikke i Irland. I Norge er den utbredt over hele landet. I Norden lever det to former, og man diskuterer om det er to arter eller underarter. I Eurasia og Nordamerika finner man hele ti underarter.

Kilde: "Dyr i Norsk natur" (Bertmark), Store Norske Leksikon

BYGDEFOLK FOR ROVDYR. Epost: post@bfrnorge.com Tlf: 466 828 13. Org. nr.: 998003024
Foto: Magne K. Tjostheim
Foto: Rune Moen
Foto: Magne K. Tjostheim
Foto: Linn Carina Sagstuen
Foto: ARR