BYGDEFOLK FOR ROVDYR. Epost: post@bfrnorge.com Tlf: 466 828 13. Org. nr.: 998003024
SLAGUGLE (Strix uralensis)


Bestand: Bestanden av slagugle er forholdsvis stabil, men den svinger noe, og selvfølgelig da spesielt i forhold til smågnagerbestanden. I Norge er bestanden på mellom 10-50 par og tilholdssted for slaguglene er barskogene inn mot svenskegrensen, fra Hedmark til Trøndelag. Slagugla er å finne på Norsk Rødliste over truede dyrearter. Slagugla er både en standfugl og streif-fugl. Den er temmelig stasjonær, og da spesielt eldre fugler, som man kan finne i reviret også i smågnagerfattige år. Ungfuglene streifer mer og kan påtreffes langt utenfor kjente hekkeområder., bl.a. hadde ei slagugle tilholdssted langt sør i Rogaland, tidlig på 90-tallet. Slagugla er svært sky og ikke lett å komme innpå utenom i hekkesesongen, da den vokter reiret. Og navnet "slagugle" er ganske så treffende, da denne ugla kan være svært aggressiv mot inntrengere ved reiret.

Fysiologi: Slagugla er ca. 60-62 cm lang, den har et vingespenn på opp til 134 cm og en vekt på opp til ca. 1,3 kg. Kjønnene er like bortsett fra at hunnen er noe større. Fargene på fjærdrakten er lav- eller barkgrå med mørkebrune lengdestriper på over- og undersiden. Den har svartbrune øyne med fine, radiære, svarte skaftestreker rundt ansiktet. Disse kan synes på kloss hold. Nebbet er gult og mellom øynene er det en markert, svart, vertikal stripe ned mot nebbet. Stjerten er nokså lang med mørkebrune tverrbånd. Den er nesten dobbelt så stor som en kattugle. Ungfuglenes dundrakt er gulhvit med brune tverrbånd, men ligner allerede den første høsten fjærdrakten til voksne slagugler. Slagugla kan bli opptil 18 år gammel.

Forplantning: Vårsangen beskrives som dyp hul og ekkoaktig og består av et kort innledende rop, som etter en 4 sekunder lang pause følges av en noe lengre strofe. Vohh`å...............vohh`t-vohh`e. Hele strofens varighet er på ca. 5-6 sekunder. Slagugla roper i rugetiden bare en kort stund rundt midnatt. Den hekker vanligvis i hulrom i store trær, men også i avbrekte trær (skorsteins-typen). Setter man opp en stor nok fuglekasse i gunstig område blir disse også flittig brukt. Slaguglen bygger ikke rede selv, men legger eggene direkte på det underlaget som finnes. Som oftest får den 3-4 glinsende, hvite egg, som vanligvis legges i april. Rugetiden er på ca. 27-28 døgn. Ungenes reirtid er på ca. 1 mnd. Slagugla kan være meget aggressiv ved reiret og hunnen sikter med klørne mot ansiktet mot "angriperen" eller den som skulle komme for nær.























Predasjon/matvaner: Slagugla jakter hovedsaklig på smågnagere, med har også tilskudd av andre småpattedyr, frosker og fugler i kostholdet. Den er ikke så avhengig av smågnagere som det andre ugler er. Arter i størrelse opp til hare og orrfugl er registrert tatt av slagugle, men dette er neppe noe som skjer til vanlig. Slagugla kan også være svært hissig mot mindre rovfugler og andre, mindre ugler, som kommer innenfor en radius av halvannen kilometer fra reiret. Disse blir ofte fordrevet fra området, eller drept av slagugla.

Utbredelse: Slagugla lever i et belte fra Norge til Japan, men også i fjellbarskoger sørover i Europa og Asia. Utbredelsen i Norge er meget begrenset og den ruger bare sparsomt i Østerdalstraktene, opp til Trøndelag. Slagugla er lettest og finne fra Finnskogen og opp til Elverum og Trysil. Du finner den oftest i områder med skog med innslag av glenner, lysninger som myrer, enger osv., da dette er områder som egner seg bra med hensyn til slaguglas jakt og byttedyr.

I Sverige er den derimot langt mer vanlig, Allerede 10-15 mil fra riksgrensen er det bra med slagugler, totalt regner man med rundt 3000 hekkende par i Sverige. I Finland mellom 3000-4000 par.

Kilder: "Birdlife.no - "Norsk fugleatlas" (1994). "Rovfugler og ugler i Nord-Europa" (2007) av Stig Frode Olsen. Store Norske Leksikon, Miljøstatus.no





Foto: Rune Moen
Foto: Rune Moen
Foto: Rune Moen
Foto: Rune Moen
Foto: Rune Moen
Foto: Rune Moen