RØYSKATT (Mustela erminea)



Bestand: Røyskatten er vidt utbredt over hele Norge, fra øyer langt borte fra fastlandet til de høyeste fjelltoppene i Jotunheimen. Bestanden varierer sterkt fra år til år, da den svinger i takt med gnagerbestanden. Knokler av røyskatt er funnet i 15 000 år gamle avsetninger på Andøya. Sannsynligvis var røyskatten blant de første som bosatte seg her i landet.

Fysiologi: Røyskatten er et mårdyr (mustelidae). Lengden er 16-29 cm, halen er på 8-12 cm.
Vekta varierer sterkt, og er mellom 90-450 gram. Hannen er betraktelig større enn hunnen. Forventet levetid i det fri er opptil 4 år, men den blir sjelden over 1,5 år. Av rovpattedyrene er det kun snømus som er mindre enn røyskatten. Røyskatten er en rask og nysgjerrig, liten krabat. En røyskatthunn kan lett forveksles med en snømushann og kun den svarte haletippen er et sikkert kjennetegn for å skille dem. Sommerpelsen er rødbrun med gulhvit, markert bunn. Vinterpelsen er hvit. Året rundt er haletippen svart

Forplantning: Er det knapphet på mat, får ikke røyskatten avkom. Mengden unger avhenger av mattilgang, og i knappe år øker også dødeligheten. I motsetning til snømus har røyskatten forsinket fosterutvikling. Parringen skjer som regel om sommeren, men forekommer også på høsten og senvinteren. Drektighetstiden er 9-11 måneder. Hunnen bygger bolet alene. Ungene blir født i mai-juni og de blir ammet av mor i ca. 2,5 måned. Hunnen er alene om å oppdra ungene. Hannen er rundt og underholder flere hunner i parringstiden. I august-september skilles familien, men de kan leve tett sammen på et ganske lite område allikevel.




























Predasjon/matvaner: En røyskatt trenger ca. 40-70 gram bytte om dagen. Dette tilsvarer 1-2 store markmus. Næringsbehovet varierer med størrelse og årstid. Drektige hunner trenger også mer energi. Byttet er som regel smågnagere, fugler og egg, men i knappe tider tar røyskatten også frosk og firfirsler, og kniper det skikkelig kan den til og med spise både mark og bær.

Utredelse: Man finner røyskatter i alle miljøer, men de har en forkjærlighet for randsoner som strender, jordekanter, skogbryn og bekkefar. Man finner dem også inne i byer. Størrelse på revirene avhenger av tilgang på mat/gnagere og normalt er reviret på et par hektar. Røyskatten er utbredt over store deler av den nordlige halvkule. Den er også blitt innført til New Zeeland, hvor den nå utgjør en trussel mot lokale dyrearter.

Er man heldig og ser en røyskatt ute i naturen vil man bli slått av målbevisstheten. Den vimser ikke hit og dit under jakt, men undersøker bevisst hvert hull den finner på bakken, og hver gren i et tre den klatrer i. Røyskatten er en dyktig svømmer og kan svømme flere kilometer. Ofte kan den ses som et lite hode i en steinrøys, som forsvinner fort for så å dukke opp bak en annen stein noen meter unna, kort tid etterpå. Røyskatten er en nysgjerrig krabat som lett kan lokkes til seg ved hjelp av å pipe som en mus. Røyskatten har veldig god hørsel

Historie: I tidligere tider var røyskattskinn et betalingsmiddel, og en ressurs. I 1920-1930 årene eksporterte Norge opptil 25 000 skinn årlig. I dag er fangst av røyskatt begrenset til 2000-3000 skinn årlig. Konger avbildes fortsatt i kappe av hermelin, som skinnet heter, der de hvite halene med sort tupp utgjør kanten på kappen. I dag får røyskatten stort sett være i fred for menneskene, og brukes ikke lenger i kostbare kapper, men den er etterspurt som materialer til fiskefluer for sportsfiskere.

Kilde: "Dyr i Norsk natur" (Bertmark), Store Norske Leksikon, Norske Rovdyr (av Kjetil Bevanger).

BYGDEFOLK FOR ROVDYR. Epost: post@bfrnorge.com Tlf: 466 828 13. Org. nr.: 998003024
Foto: Øyvind Sandbuløkken
Foto: Øyvind Sandbuløkken
Foto: Reidun Grønstøl
Foto: ARR
Foto: Rune Moen
Foto: Øyvind Sandbuløkken
Foto: Øyvind Sandbuløkken