BYGDEFOLK FOR ROVDYR. Epost: post@bfrnorge.com Tlf: 466 828 13. Org. nr.: 998003024
MÅR (Martes martes)


Selv om overskriften på artikkelen er "mår", så omhandler egentlig denne artikkelen skogsmår, som det er absolutt mest av i Skandinavia. En sjelden gjest, som egentlig holder til nede i Mellom- og Sydeuropa er steinmår, som først og fremst holder til i sydlige deler av Sverige. Den er noe mindre enn skogsmåren. Globalt finnes det 7 underarter av mår, hvorav sobelen er mest kjent og sky.

Kjennetegn: Måren er 65 – 85 cm lang, inkl. en lang hale. Den veier mellom 1 og 2 kg, og hunner er en del mindre enn hanner. Et typisk kjennetegn er den gulhvite strupen. Hodet er kileformet med store runde ører. Pelsen er mørkebrun på oversiden, og gråbrun på undersiden. Tuppen av halen består av 10 cm lange, stive hår som ble brukt til pensler tidligere.

Utbredelse: Måren er en svært gammel art i Skandinavia. Den var bytteobjekt allerede i steinalderen pga. den varme og vakre pelsen. Måren dekker mesteparten av skogsområdene i Fennoskandia, og helt fram til våre dager trodde man den bare holdt til i gammel granskog. Da bestanden vokste eksplosjonsartet i 1980 – og 1990 - årene pga nedgang i rødrevbestanden, forårsaket av skabbmidd, viste det seg at den også kunne bruke løvskog. Den foretrekker fremdeles gammel granskog, men det ser ut til at det først og fremst er føde og beskyttelse som bestemmer hvor den holder til.

Biologi: Tidligere var det antatt at måren paret seg på seinvinteren, basert på sporinger på snø, men nå vet en at måren har forsinket innplanting og fosterutvikling. Den parer seg i perioden juli – august, så foregår det noen få delinger av de befruktede eggene, blastocystene, som går inn i en slags hvilemodus fram til månedsskiftet februar – mars, da blastocystene fester seg og fosterutviklingen begynner. Denne varer i 30 dager og mårungene blir ofte født i begynnelsen av april, i hule trær som ungene faktisk ikke forlater før etter 60 dager. Kullene er i gjennomsnitt på 2-3 unger, men kan komme opp i 7. Ungene vokser deretter raskt og blir som oftest kjønnsmodne som 1-åringer. Måren lever ca. 10 år i naturen, og opptil 17 år i fangenskap.


























Næringssøk og habitatsbruk: Måren foretrekker gammelskog, og spesielt flersjiktet, gammel naturgranskog. Her finnes godt skjul både ovenfra og langs bakken, og gir dermed måren beskyttelse mot predatorer som rødrev, gaupe og kongeørn. Samtidig har de naturlige byttedyra dens, nemlig klatremus, ekorn, enkelte småfugler og skogsfugl, de samme habitatspreferanser. Måren er en dyktig klatrer og i slik gammelskog finnes det dessuten mange ynglehi og reirplasser med fugleegg. Dessuten er måren en samler av rang og slik skog har mange godt skjulte lagringsplasser. Siden måren er en alteter er det store alternativer til kjøttdiett her også. Den spiser bl.a. både sopp og bær. Det er ikke til å stikke under en stol at måren er en stor predator på skogsfugl og særlig egg. Derfor begrunner ofte jegere at de driver med mårfangst som bevisst skogsfuglforvaltning.

Spor og sportegn: Måren setter ovale, asymmetriske spor hvor man kan se avtrykk etter fem tåputer. Den forflytter seg i sprang med parvise og jamsides spor i sett av fram- og bakføttene. Et bilde av mårsporene kan sees til høyre på siden her. Ekskrementene er 1 cm tykke og pølseformete med hår i, og med en uttrukket spiss i ene enden. Lukter, i motsetning til rev, ikke ille. Et annet sportegn er de karakteristiske skarpt avskårne fjærene når måren har tatt en fugl.

Kilder: NINA.NO - Fakta om mår, Quaternary evolution of the genus Martes (Carnivora, Mustelidae).  Elaine Anderson, Acta zoologica Fennica.



Foto: Steinar Bråten
Foto: Torgeir Berge
Foto: Thorolf Lie
Foto: Torgeir Berge
Foto: Torgeir Berge
Foto: Torgeir Berge