BYGDEFOLK FOR ROVDYR. Epost: post@bfrnorge.com Tlf: 466 828 13. Org. nr.: 998003024
MÅRHUND (Nyctereutes procyonoides)


Kjennetegn: Mårhunden veier snaue 10 kg og er 50 – 70 cm lang, og har med sine svarte ansiktstegninger ispedd lyse partier, mye til felles utseendemessig med vaskebjørn. På engelsk heter den faktisk Raccoon dog. Den har korte, tynne bein, og et menneske har ingen problemer med å innhente den til fots. Et av de få forsvar som mårhunden har, er at den spiller død, noe som fører til at når et større rovdyr snur seg bort fra den i noen sekunder, så sniker den seg forsiktig bort. Mårhunden kan på avstand forveksles med en grevling, siden begge har faste nedgravde latriner, men grevlingen har fem tær, mens mårhunden har fire. Den kan også forveksles med korsrev, som er en mørkere variant av vår rødrev. Sporene kan minne om stor katt, og noen utinte spor har blitt mistatt for gaupe.

Utbredelse: Mårhunden er opprinnelig fra Østen. De ble første gang innført i 1928 til tidligere østeuropeiske stater, fordi jegerne ønsket flere pelsviltarter å jakte på, og etter hvert ble flere tusen satt fri eller rømte fra oppdrett. I dag finnes de i store antall i Finland. De siste årene er det skutt opp mot 150.000 mårhunder i året i Finland. Første registrering i Norge var et dødt dyr i Øst-Finnmark i 1983. Foreløpig er det bare sjeldne enkeltstående observasjoner her hjemme, men ting tyder på at antallet er økende i Norge nå.

Biologi: Mårhunden kan i kaldere strøk overvintre i hi, som ofte er gravd ut av andre, slik som for eksempel grevling eller rev. Den blir kjønnsmoden etter 9 – 11 mnd. alder, og får relativt store kull, gjennomsnittelig 9 valper, men opp til 18 har vært registrert. Valpene blir født etter en drektighetsperiode på 60 – 70 dager, og med en vekt på inntil 120 gram. Ungedødligheten er på hele 60 % de tre første månedene. De fleste mårhunder har en levealder på 3 – 4 år, men enkelte har levd betydelig lengre.



























Mårhund trives i engområder, næringsrike våtmarker og innsjøer med sivvegetasjon og bruker leveområder på 3 – 6 km2. De er omnivore i matveien og spiser omtrent alt de kommer over. Ved
siden av åtsler tar mårhunden mye frosk, småpattedyr, fisk, insekter, krypdyr, fugleegg og fugleunger. Den skifter leveområder (habitat) og i løpet av forsommeren holder den til i våtmarker og kan gjøre store innhogg i egg og ungeflokken til hekkende sjøfugler. I løpet av høsten derimot går det mye på bær, frukt, sopp og lignende.

Økologi – en svartlistet art: Ved siden av at mårhunden er en fremmed art, og kan gjøre store innhogg i enkelte arter,  kan den være bærer av sykdommer og parasitter, og er derfor uønsket (svartelistet) i Norge. Sykdommene og parasittene er ofte det samme som spres av hund og rev. Da Finland ble utsatt for en rabiesepidemi i 1988 – 1989, var mårhunden den viktigste smittesprederen. I Tyskland har man noen år lagt ut føde med rabiesvaksine, noe som har hjulpet kraftig.

Liksom rev, hund og katt kan mårhunden også spre dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis). Dvergbendelormen spres via egg i ekskrementene til disse dyra. Levende egg finnes i tarmen til smittede dyr og hvis avføringen kommer i kontakt med bær og sopp som plukkes av mennesker, kan eggene overføres til leveren til mennesker, som kan føre til alvorlig skade, til og med døden. Derfor har man i enkelte baltiske stater gått ut med råd om og ikke plukke bær og sopp i særlig belastede mårhund-områder.

Kilder: Artsdatabanken, Direktoratet for Naturforvaltning



Foto:"Dapper Snapper" - Flickr.com
Foto: "Cazza80" - Flickr.com
Foto: "Andreadm66" - Flickr.com
Foto: "Gemma Lou" - Flickr.com
Foto:"Dr Hywel Jones" - Flickr.com
Foto:"Craig Taylor" - Flickr.com