BYGDEFOLK FOR ROVDYR. Epost: post@bfrnorge.com Tlf: 466 828 13. Org. nr.: 998003024
LAPPUGLE (Strix nebulosa)


Bestand: Lappugla er en rødlistet art, og er plassert i kategorien "sårbar". Dvs. inntil 10% sjanse for utryddelse innen 100 år. Lappugla har alltid vært en sjelden gjest i Norge, og de få individene man har hatt, har man stort sett funnet i Målselv og Pasvik. I Dalarna og Varmland i Sverige har man dog hatt bra besøk av lappugla i smågnagerår, men det var ikke før i 1989 at det ble påvist hekkende lappugle i Trysil. Så tok det 20 år, før man i 2009 fikk påvist hekking av et par i Sør-Odal.
Men så, i 2010 skjedde det saker. Da ble det hørt tre hekkende lappuglepar i Elverums-området, og det ble et godt smågnagerår, så i 2011 oppdaget man hele 22 hekkende par med lappugle i skogene rundt Elverum. En tilnærmet uglesensasjon, noe da også NRKs Trond Berg dokumenterte i tv-programmet "Ut i naturen". Det er vanskelig å si noe eksakt om bestanden, siden lappugla er nomadisk og bestanden svinger i takt med smågnagerårene. Man antar at det i Norge kan være mellom 0 par og maks 100 hekkende par i året.

Fysiologi: Lappugla er en majestetisk fugl å se på. Den er omtrent like stor en hubro, men siden mesteparten består av fjær, så veier den ikke mer enn halvparten av en hubro. Den tjukke fjærdrakten gjør at den er spesialtilpasset til å leve i ekstrem kulde. Kroppslengden på lappugla er opptil 70 cm. Vingespenn på hele 134 - 160 cm og vekta er på rundt 900 - 1900 gram. Lappugla er lett gjenkjennelig på det "diskformede" hodet, små, gule øyer og den løse, grå fjærdrakten. Hunnen blir større enn hannen. Lappugla har i tillegg usedvanlig lange bein, noe som er en fordel når den skal fange mus og gnagere under snøen. Lappugla kan bli opptil 16 år gammel.

Forplantning: Lappugla bruker gjerne gamle kvistreir etter hønsehauk og musvåk. Eggleggingen starter fra begynnelsen av april og til midten av mai. Det er tilgangen på mat som styrer når eggleggingen skjer og også str. på kullene. Normalt er 3-6 egg. Rugeperioden er 28 - 36 døgn.  Denne arten er meget agressiv ved reiret da de angriper med klørne mot hodet, men kommer man for nær reiret får man et varsel så man kan trekke seg unna.
























Predasjon/matvaner: Lappugla er spesialist på å fange smågnagere og spissmus. Dens jaktmetoder er fascinerende. Den har enormt god hørsel og kan høre ei mus under snøen på 100 meters avstand. Den flyr lydløst og strekker ut de usedvanlig lange beina ned gjennom snøen og griper tak i musa. Så lenge det er tilgang på mus og gnagere, så holder lappugla ut i streng kulde, helt ned i 40 minusgrader. Det er hodeformen og plasseringen av ørene som gjør at lappugla kan oppfatte spissmusas bevegelser nede i snøen på langt hold. Det diskformede hodet tar inn all lyd og i tillegg er ørene plasser i ulik høyde, noe som gjør at lyden treffer litt ulikt, og dermed får ugla full klarhet i nøyaktig hvor byttet befinner seg.

Lappugla kan også stå stille i lufta, omtrent som en fjellvåk eller fly fra tre til tre i jakt på gnagere. En annen metode er at den flyr veldig sakte, på lydløse vinger, i lav høyde, og møysommelig gransker området den flyr over for smågnagere.

Utbredelse: Lappugla kan være overraskende stasjonær, men også opptre som en trekkfugl. Dette har nok noe å gjøre med tilgangen på føde, og i gode områder så er uglene gjerne mer stasjonære. Lappugla er mest nattaktiv, med en pumpende, dyp røst, som dog ikke bærer særlig langt. Derfor er den vanskelig og påvise. Men er den aktiv på dagen, så er den såpass stor, tillitsfull og særegen at den blir lett lagt merke til. Den trives gjerne i det man kaller taigaen, som er de enorme barskogene som man finner på den nordlige halvkule.

I Norge har lappugla vært en sjelden gjest, med de siste par årene har vist en oppblomstring av hekkende lappugler i skogene på indre østlandet. I Sverige har man 200 - 500 par og i Finland regner man med 500 - 1500 par.

Kilder: Birdlife.no - "Norsk fugleatlas" (1994). "Rovfugler og ugler i Nord-Europa" (2007) av Stig Frode Olsen. Store Norske Leksikon, Miljøstatus.no





Foto:Rune Moen
Foto:Rune Moen
Foto: Bjørn Bysveen
Foto:Torbjørn Pehrsen
Foto:Jan Magne Sund
Foto:Ragnar Ødegård