BYGDEFOLK FOR ROVDYR. Epost: post@bfrnorge.com Tlf: 466 828 13. Org. nr.: 998003024
KONGEØRN (Aquila chrysaetos)


Bestand: Det finnes anslagsvis  850 – 1200 hekkende kongeørn i Norge. Tidligere mye lavere anslag på 300-500 dyr på 1970-tallet skyldes trolig for lave estimater. Man tror at bestanden har vært relativt stabil siden den ble fredet i 1968. I Sverige og Finland er det trolig omkring henholdsvis 600 og 220 par, og i hele Europa ca. 5600 par. Kongeørnen er vanligvis stedbunden gjennom året. Men unge individer trekker ofte ut mot kystområder, eller sørover i landet, eller til Sør-Sverige.

Bestanden av kongeørner varierer med mattilgang, ofte omkring 10 km, dvs. 100 km2. Den har ofte flere reirplasser i samme område, noe som vanskeliggjør registrering av antall individer. Reirplasser er lokalisert i store trær, oftest i store furutrær med store greiner, eller – oftere i bergvegger, oftest med overbygg som verner reirplassen.

Fysiologi: Kongeørn er en fugleart i haukefamilien. Den er vår nest største rovfugl (etter havørn). Kongeørn har en kroppslengde på 90 cm og et vingespenn på 190 - 225 cm. Hannen er mindre enn hunnen, og veier mellom 2,8 - 4,5 kg, mens hunnen veier 3,8 - 6,6 kg. Klørne er i overkant av 5 cm lange (gjelder indre og bakre klo). I stup kan kongeørn oppnå en hastighet på ca 150 km/t. Det finnes 6 underarter av kongeørn.

Vekten når maksimum om vinteren, med største kjente, norske vekt på 6670 g. Ungfuglen er mørkebrun med hvite partier under vingene, og hvit hale med mørkt endebånd. Den får fullvoksen drakt etter 4–5 år og blir da nokså ensfarget gyllenbrun med gulbrun isse og nakke, og ingen hvite partier. Den voksne kongeørnen er mørkebrun med gyllengul isse og nakke, og har etter om lag  6 år en ferdig utviklet fargedrakt.























Forplantning: Kongeørnen er forplantningsdyktig etter fem-seks år og paret holder sammen i et livslangt forhold. Den legger vanligvis 2 egg i slutten av mars eler først i april. Ungfuglen  har lyse felt både på under- og oversida av vingene. Det er vanlig at folk forveksler kongeørn med den mye mindre fjellvåken, som har lysere vinger med en karakteristisk mørk flekk under vingeknoken.. Den ruger i 43 dager og ungene er knyttet til reiret i 10-11 uker før de er flyvedyktige.

Predasjon/matvaner: Reiret ligger ofte i tilknytning til åpne fjellområder, der den jakter på rype og hare. Der man har satt ut hare, som i kystområder på nordvestlandet har man sett en økning i kongeørnbestanden. Ellers tar kongeørn for eksempel hønsefugler og ender, men også rev, reinkalver, lam m.m., ofte selvdøde dyr. Kongeørnen har ofte fått skylden for at den tar mye lam og reinkalver, men forskning viser at det som regel dreier seg om dødfødte individer eller dyr som er svært svekket av f.eks. sykdom. Dog finnes det også dokumentasjon på at kongeørn også er i stand til å angripe og drepe reinsdyr på mellom 20-45 kg. Det er sannsynligvis bare enkelte kongeørner som kan spesialisere seg på å angripe såpass store byttedyr.

Et tema det strides mye om er hvor mye klarer egentlig en kongeørn å løfte? Forskning og forsøk viser at kongeørn sjelden klarer å fly med noe som er tynge enn egen kroppsvekt (4-6 kg), og de klarer ikke å lette fra flatmark med mer enn 2 kg i klørne, selv ikke med gode vindforhold.

Utbredelse: Kongeørnen har en vid utbredelse i den såkalte holarktiske region;. Eurasia og nord-Amerika ( landområder som grenser inn mot den arktiske region). Den hekker i Nord-Amerika, Skottland og Skandinavia, Sibir, Alpene og Middelhavsområdet, samt i deler av Asia og Afrika.  Det finnes inntil 6 underarter av Kongeørn. I Norge er Kongeørna først og fremst knyttet til fjellskogområder, i hele landet. Men den finnes også på øyer og i skjærgård fra Møre og Romsdal og nordover, og den kan finne hekkeplasser i store, åpne skogområder med lang vei til høgfjell. 

Kilder: Svein Haftorn - "Norges fugler 1971". "Birdlife.no - "Norsk fugleatlas". "Rovfugler og ugler i Nord-Europa" av Stig Frode Olsen. Store Norske Leksikon





Foto: Børge Jensen
Foto: Børge Jensen
Foto: Duy Phan
Foto: Torbjørn Pehrsen
Foto: Stein Valkoinen
Foto: Duy Phan