JAKTFALK (Falco rusticolus)


Bestand: Størrelsen på bestanden av jaktfalk er vanskelig å beregne langs Norges ville fjell og opprevne kyst. Anslagene har ligget på mellom 150-500 par. Bestandsutviklingen er negativ, noen steder er den redusert med opptil 80% av opprinnelig bestand. I Sverige har man en bestand på ca. 100 par, mens Finland har ca. 30 par. Island har 300-400 par. Undersøkelser fra Sverige viser at falker i nasjonalparker får større ungekull, noe som nok i høy grad skyldes mindre jakttrykk på jaktfalkens viktigste bytte - rypa.

Fysiologi: Jaktfalkens lengde er ca. 56 cm, hunnen er større en hannen. Store hunner kan veie rundt 2 kilo og er verdens største falk. Den kan ha et vingespenn på 110-130 cm. I fangenskap har jaktfalkens levealder kommet opp i 20 år. Ryggen er gråblå, skifergrå eller brungrå med smale, hvite tverrbånd. Undersiden er hvit med dråpeformede, grå flekker på halsen, større flekker på bryst og buk, brede grå tverrbånd på kroppssider og lår (bukser). Den har tynne, smale mustasjestreker. Voksne fugler har gule bein og vokshud, ungfuglene gråblå. Jaktfalken kan på avstand forveksles med vandrefalk og hønsehauk.

Forplantning: Som andre falkearter bygger heller ikke jaktfalken eget reir, men bruker oftest reir etter ravnen, men den kan også legge eggene direkte på en mosegrodd fjellhylle. Det hender at jaktfalken fortrenger ravner fra reiret, eller også dreper ravnene og overtar reiret. Jaktfalken legger oftest 3-4 egg. Jaktfalken starter hekkingen veldig tidlig, oftest i midten av, eller sist i april. Forsinkede kull forekommer. Rugeperioden er ca. 35 dager. Ungenes reirtid er på 5-6 uker. Familien holder seg lenge samlet og blir matet i ca en mnd. etter de har forlatt redet.
























Utbredelse: Jaktfalken er en standfugl og hekker spredt og fåtallig i Sør-Norges fjellstrøk, men er noe vanligere nordover og da spesielt i Finnmark. Globalt finner man jaktfalken i Canada, Alaska, Grønland og nordlige deler av Russland og Europa. Jaktfalken er hardfør og ingen andre rovfugler har en slik evne til å overleve i polare områder. Så lenge det er tilgang på ryper, så klarer jaktfalken seg, nærmest uansett hvor kaldt det er.

Matvaner/predasjon: Jaktfalken er en utpreget rypespesialist, men jakter også på andre arter når disse ankommer fjellet på våren. Sitter ofte på en utkikkspost og speider etter byttet og angriper og slår byttet i luften, kan også kretse høyt oppe i luften og speide etter bytte, eller fly lavt over terrenget for å skremme opp fugl.

Annet: Jaktfalken er en utsatt fugl, sviktende bestander av rype, naturinngrep og direkte forfølgelse er noen av årsakene til en negativ utvikling i bestanden. Økt hyttebygging innover i fjellheimen fører til at jaktfalkens leveområder fortrenges eller forringes. I Finnmark er kun 20% av de opprinnelige reirplassene i bruk, men heldigvis var 2006-2007 god reproduksjonsår for jaktfalken i Finnmark.
I Telemark rapporteres det om en halvering av den opprinnelige bestanden, og i Sirdalsheiene har det ikke vært jaktfalk på mange tiår, på det som før var gode og sikre lokaliteter for falken. .

Noe som er spesielt med jaktfalken er alle de forskjellige fargesjatteringene som finnes. Jaktfalker i arktiske strøk fremstår som snøhvite, mens falkene i Labrador-området, er tilnærmet svarte. Den norske jaktfalken hører mer til i den grå fasen.

Hvordan skal man få opp igjen bestanden av jaktfalk? Kanskje bør vi mennesker overlate rypa til jaktfalken? Man bør definitivt redusere jakttrykket, slik at også jaktfalken har fullgod tilgang på ryper.


Kilder: "Norges Fugler 1971" av Svein Haftorn. "Rovfuglene og viltpleien" av Yngvar Hagen, 1952. Birdlife.no - "Norsk Fugleatlas". "Rovfugler og ugler i Nord-Europa" av Stig Frode Olsen, 2007.








BYGDEFOLK FOR ROVDYR. Epost: post@bfrnorge.com Tlf: 466 828 13. Org. nr.: 998003024
Foto: Rune Moen
Foto: Rune Moen
Foto: Rune Moen
Foto: Rune Moen
Foto: Rune Moen
Foto: Rune Moen
Foto: Rune Moen