BYGDEFOLK FOR ROVDYR. Epost: post@bfrnorge.com Tlf: 466 828 13. Org. nr.: 998003024
HUBRO (Bubo bubo)

Bestand: Kunnskapen rundt hubrobestandens størrelse og utbredelse er noe mangelfull. Noe av årsaken til det er at hubroen er vanskelig å kartlegge fordi den er nattaktiv og gir lyd fra seg relativt sjeldent. Arten vurderes som sterkt truet. Det betyr at det er 20% sjanse for at arten er helt utryddet innenfor Norges grenser innen 50–100 år. En antar at den norske bestanden fortsatt er i tilbakegang og til sammen ikke utgjør mer enn drøye 500 hekkende par. Den tynne bestanden har hovedsakelig sin årsak i kraftledninger og dårligere mattilgang siden rottebestanden er gått tilbake.

Fysiologi: Hubroen vår har en kroppslengde på 60-75 cm, og et vingespenn på 140–180 cm. Den regnes for å være verdens største ugle, større enn snøugla. Det finnes en hubrorase som er litt lengre enn bubo bubo, og en som tyngre, men sett under ett, er vår hubro størst. Hannen veier mellom 1,8 kg - 2,8 kg, mens hunnen blir 2,2 kg - 4,2 kg. Øynene har en rødoransje farge og er til og med større enn menneskeøynene. Fjærdrakten er gulgrå og brunspettet med tydelige, 6–7 cm mørke fjærdusker over øynene. Disse duskene er bevegelige og kan reises eller legges ned avhengig av sinnstemning. Både tarsen og tærne er fjærbekledde. Normalt blir hubroen rundt 20 år, men det er rapportert om dyr i fangenskap som er blitt over 60 år.

Forplantning: Hubroen legger vanligvis 2–3 egg på ei berghylle i en bratt, sørvendt bergvegg, av og til i et steinbrudd. Berghyller er det mest vanlige og utgjør over 80 % av lokalitetene, men det er funnet mange rare varianter, under einebærbusker, ved rotvelter, i gamle ørnereir, til og med på loftet i et gammelt sommerhus med åpent vindu osv. Eggleggingen skjer normalt i månedsskiftet mars – april. Den hekker ofte langs kysten, og bruker over 1 kvadratkilometer rundt hekkeplassen storparten av året som territorie. Hunnen ruger i 34–36 dager og ungene beveger seg ut av reirområdet etter ca. 5 uker, hvor de gjemmer seg på bakken til de er flyvedyktige ved 7 ukers alder.



























Predasjon/matvaner: Hubroen er som sagt nattaktiv, og er allsidig i kosten. Byttedyrene er tilpasset den lokale faunaen, og består i over halvparten av tilfellene av små pattedyr. Langs kysten er det vånd som er det dominerende byttedyret. Dessuten besøker hubroen ofte søppelfyllinger hvor det finnes mye rotter. Tildekning av søppelfyllinger som er blitt vanlig de siste årene, med mindre tilgang på rotter, blir ansett som en vesentlig årsak til hubroens tilbakegang. Harer og smågnagere inngår også i dietten. I områder med mye sjøfugl er disse ofte bytte for hubroen, og den forsyner seg ofte av både lundefugl som den fanger nær reirplassene, og til og med alkefugl fra sjøen. Den sitter og speider etter bytte fra opphøyde poster enten det er trær eller fra kraftledningsstolper, og skifter jaktpost hyppig. En vanlig jaktmetode er lav jaktflukt, men den kan også jakte på fugl i lufta.

Utbredelse: Med hubro tenker vi her på den Eurasiske hubroen (Bubo Bubo).
Den har en stor utbredelse i dette området selv om den mange steder finnes i fragmenterte bestander. Den finnes i store deler av Europa ned til Pyreneene, bortsett fra Storbritannia og tynne forekomster i sentrale vest-Europa. Videre finnes den i Asia nord for de store fjellkjedefoldingene i Tibet. Den finnes for øvrig ikke nord for polarsirkelen (stort sett), bortsett fra spredte forekomster i Norge. Nord-Amerika har sin egen hubro, den Amerikanske hubroen (Bubo Virginianus).

Trusler: Hubroen ble totalfredet i 1971, men stadige trusler gjør at bestanden fortsatt er liten. Tidligere så var miljøgifter som kvikksølv og DDT en stor trussel, nå er kraftlinjer og vindmøller et stort problem. Hubroen liker å sitte å speide fra høye utkikkspunkter, og er det kort avstand mellom kraftlinjene den sitter på, så blir den drept ved strømoverslag når den strekker ut vingene. Langs kysten er også vindmøllene en stor trussel, og disse dreper også mange hubroer.

Kilder: Norsk Ornitologisk Forening, Fageln.se "Rovfugler og ugler i Norden" av Dag Peterson


Foto: Rune Moen
Foto: Nina Sondresen
Foto: Rune Moen
Foto: Rune Moen
Foto: Rune Moen
Foto: Nina Sondresen