BYGDEFOLK FOR ROVDYR. Epost: post@bfrnorge.com Tlf: 466 828 13. Org. nr.: 998003024
HAUKUGLE (Surnia ulula)


Bestand: Haukugla er sirkumpolart utbredt, den hekker i nordlige deler av barskogsbeltet, tvers over Eurasia og Nord-Amerika. I visse år er nok antall hekkende par mellom 1000-10000 par, og i andre år kanskje under 100 par. Siden haukugla er en nomade, har den ingen stedegen norsk bestand, men bestanden er felles for hele Fennoskandinavia og Russland. I Norge finner du haukugla nesten over hele landet, men den er mest vanlig i Nord-Norge og minst vanlig på Vestlandet. Bestanden i Sør-Norge har de siste 10 årene vært stigende, noe som kanskje skyldes mer åpen barskog grunnet skogsbruk.

Fysiologi:  Haukuglas lengde er på 35-43 cm. Den har et vingespenn på 69-82 cm. Haukugla er lett og skille fra de andre uglene på sitt haukaktige utseende. Stjerten er lang og vingene spisse. Undersiden er hvit med mørke tverrbånd. Oversiden er svartbrun med hvite flekker, som på skuldrene danner en iøyenfallende hvit lengdestripe. Det hvite ansiktet er innrammet i svart. Haukugla er lite redd og i motsetning til mange andre uglearter, også i virksomhet om dagen. Da sitter den gjerne i en tretopp og vifter med stjerten.

Haukugla varsler gjerne ved reiret "kvitt kvitt kvitt.....", og sangen som kan høres i mørke netter, tidlig på våren, består av en lang, rask, boblende trille "lylylylylyly....".

Haukugla kan bli meget hissig ved reiret og angriper ofte inntrengere med å stupefly i hodet på dem. Ungfuglers dunfjærdrakt ligner de voksnes drakt, men mangler de hvite flekkene øverst på ryggen. Undersiden er gråhvit med mørke tverrstriper, unntatt de underste stjertdekkfjærene. Ungfuglene blir etter myting i juli-september lik de eldre uglene i utseende.
























Forplantning: Haukugla sin reirplass er gjerne et passende stort hulrom i et tre eller et gammelt svartspetthull i ei osp eller furu. men den kan også hekke åpent på toppen av en avblåst trestamme, eller i trær av "skorsteinstypen". Haukugla kan også bruke andeholker. Den bygger ikke rede, men legger eggene direkte på det underlaget som finnes.

Kullet består av 3-13 egg, oftest 5-6. Eggene er glinsende hvite. De største norske kull man vet om er et kull på 12 egg fra Østre-Finnmark i 1906, og i Sør.Norge fant man 9 egg og unger i Ljørdalen i Østre-Trysil i 1984. Eggleggingen foregår meget tidlig. ofte i begynnelsen av april. Rugetiden er
25-30 døgn. Ungenes reirtid er på 23-27 døgn.

Predasjon/matvaner: Haukugla er en smågnagerspesialist og lever for det meste av spissmus og smågnagere, men en gang i blant kan den ta fugler opp til rypestørrelse. Den jakter ved hjelp av synet og sitter gjerne høyt i et tre for å ha oversikten. Haukugla trives derfor best i åpen skog med sparsom bakkevegatasjon. Om vinteren jakter haukugla på klatremus, og etter som snøen smelter - går den over til å spise både markmus og fjellrotte.

Haukugla er dagaktiv, og en av de uglene det er lettest å oppdage, gjerne når den sitter "på post" i toppen av et tre, for å speide etter smågnagere. De fleste andre ugler bruker hørselen for å jakte, men haukugle bruker synet, og "posteringsjakt" er metoden som oftest tas i bruk.

Utbredelse: Haukugla er sirkumpolart utbredt, den hekker i nordlige deler av barskogbeltet, tvers over Eurasia og Nord-Amerika. Den er en invasjonsfugl som følger smågnagerne. Brudd i smågnagerbestanden etter gode år, gjør at fuglene rømmer området på leting etter bedre jaktmarker. Det siste store invasjonsåret til Sør-Norge var høsten 1983 og det førte til rekord av antall hekkinger 1984-85.

Kilder: Svein Haftorn - "Norges fugler 1971". Birdlife.no - "Norsk fugleatlas". "Rovfugler og ugler i Nord-Europa" av Stig Frode Olsen.





Foto:Rune Moen
Foto:Rune Moen
Foto:Rune Moen
Foto:Rune Moen
Foto:Rune Moen
Foto:Rune Moen