BYGDEFOLK FOR ROVDYR. Epost: post@bfrnorge.com Tlf: 466 828 13. Org. nr.: 998003024
GAUPE (Lynx lynx)


Gaupe er det eneste viltlevende rovdyret av kattefamilien i Norge og finnes i dag over store deler av landet. Gaupa står på Norsk rødliste (2010) som sårbar, og som under obervasjon på IUCNs rødliste. Gaupa står på Bernkonvensjonens liste III, og den er også oppført i vedlegg II i CITES. I 2012 registrerte man 69 familiegrupper av gaupe i Norge, det tilsvarer en bestand på ca. 400 dyr. Det nasjonale bestandsmålet er 65 årlige ynglinger eller ungekull. 

Fysiologi: Gaupa er kraftig, og vekten ligger på 18-26 kilo hos hannen og 13-18 kilo hos hunnen. Høyde opptil 60-75 cm. Den største gaupa vi kjenner til i Norden, ble skutt i Sverige i mars 2013. Den veide tett oppunder 34 kg, en kjempe med andre ord. Gaupa har kinnskjegg og karakteristiske, sorte, lange dusker på ørene. Pelsen skifter farge om våren og høsten. Varierende farge, lysebryn med mørke flekker er vanligst, kort hale med svart tipp. Gaupa er langbeint med store labber i forhold til dyret, og labbene gjør at den ikke synker så lett ned i snøen. På framføttene har den fem tær, mot bare fire på bakføttene. En gaupe kan bli opp til 14 år gammel.

Parring og drektighet: Voksne dyr vandrer vanligvis alene, bortsett fra i parringstiden i mars-april. Hunnen er drektig i ca 70 dager og får kull på 1-4 unger (2-3 mest vanlig) i tidsperioden begynnelsen av mai til midten av juni. Moren er alene om foreldreansvaret, Hiet kan gjerne være i en fjellkløft, storsteinet ur eller et gammelt revehi, men alltid godt skjult. Ungene er blinde fra fødselen av. De lever kun på morsmelk de første to månedene, og fortsetter å die til 5-måneders alder. Da er ungene like store som en voksen gaupe, og er med moren på jakt. Ved 1-års alder kan ungene nedlegge et rådyr, men følger moren helt til hun får sitt neste kull.























Hvordan jakter gaupa? Gaupa er den mest effektive jegeren av de fire store rovdyrene våre. Størrelsen på den norske gaupa gjør at den kan jakte på større byttedyr enn de andre gaupesortene. Den lever for det meste av byttedyr den selv har drept og spiser helst kjøttet ferskt. Skarp hørsel, godt syn og et spesialisert tannsett gjør gaupa til en formidabel jeger. Den sniker seg inn på byttet sitt og avliver det med stupebitt på større byttedyr og et nakkebitt på mindre byttedyr. Rådyr, rein, rødrev samt hare, skogsfugl og annet småvilt står på menyen til gaupa. Den tar også tamrein og sau.

Tilhold: Gaupa lever i bar- og løvskog over hele landet bortsett fra på Vestlandet, og foretrekker ulendt og bratt terreng som gir den oversikt.  Voksne gauper hevder revir, og områdene til individer av samme kjønn overlapper hverandre litt. Området er gjerne så stort at det er vanskelig å få oversikt. Gaupa er nattaktiv, vandrer og kan gjerne gå 2-3 mil i døgnet.

Historikk: 9240 gauper er drept mellom 1846-2012. Etter at det ble innført skuddpremie på gaupa i 1845 minsket bestanden kraftig. Den ble nesten utryddet helt på begynnelsen av 1900-tallet. Bestanden tok seg opp igjen på 1950- og 1960-tallet. I 1992 ble gaupa fredet i Sør-Norge, men så ble kvotejakt innført i 1994. 955 gauper er skutt etter fredningen. 643 av disse er skutt i perioden 2007 til 2012. Det har vært en nedgang i bestanden som har gått over 4 år, fra 92 ynglinger i 2009, via 78 ynglinger i 2010 og 72 ynglinger i 2011, helt til rundt bestandsmålet på 65 ynglinger nå. Under kvotejakta i 2012 så har 92 gauper mistet livet.

Arealdifferensiering av gaupe: De ulike rovviltnemndene opererer med grønn og rød sone for å skille mellom hvor sauer og gauper har forkjørsrett. Problemet er at det i praksis ser ut til og kun  komme sauen til nytte. For å bestandsregulere gaupe brukes kvotejakt. Kvoten fastsettes av rovviltnemda i hver forvaltningsregion. I tillegg kan det åpnes for lisensfelling på enkeltgauper for å forhindre at den tar sau og tamrein. Fragmenteringen av gaupas leveområder er en trussel mot fremtidens gaupebestand. Det er stor fare for fragmentering ved for harde uttak, det vil si at gaupene kan bli spredd over for store områder og ikke finne hverandre under parringen.

Kilder: Rovdata.no, SNO, SNL (Store norske leksikon), Rovbase.no, IUCN. Statistisk Årbok.





Foto:Stein Valkoinen
Foto: Kai Bjerklund
Foto:Thorolf Lie
Foto: Ann Sidsel Grøtjorden
Foto:Stein Valkoinen
Foto:Stein Valkoinen