BYGDEFOLK FOR ROVDYR. Epost: post@bfrnorge.com Tlf: 466 828 13. Org. nr.: 998003024
FJELLVÅK (Buteo lagopus)


Bestand: Fjellvåken har en cirkumpolar utbredelse, med hekkeområder i Norge, nordlige deler av Sverige, Finland og et belte gjennom Russland og Nord-Amerika. I Norge finnes den i bortimot hele landet. 

Fysiologi: Fjellvåken er ca. 55 cm lang, hunnen er litt større en hannen. Vingespennet er ca. 140 cm. Vekten på fjellvåken er mellom 800 - 1100 gram. Den er en utmerket seilflyver. Drakten varierer betydelig, men skiller seg i flukt normalt fra musvåken på den lysere undersiden med mørk flekk ved hver vingeknoke, og som regel et bredt mørkt felt over buken i kontrast til det lyse bryst og strupe. Ser man den på oversiden trer det lysende hvite stjertrota sterkt frem. Beina er fjærkledte helt ned til tærne. Det er bare fjellvåken og kongeørn som har fjær ned til tærne.

Hunnen har et mørkt bånd ytterst på halen mens hannen vanligvis har flere. Ungfuglene har blekere overside, undersiden er gulhvit med mørkebrune, langsgående flekker på strupe og bryst, buken svartbrun. Lyden er et langtrukkent piiiiiiiæh som høres langt i fjellet. Fjellvåken kan på avstand også forveksles med musvåk og vepsevåk, til og med kongeørn, selv om fjellvåken er mye mindre.

Forplantning: Fjellvåken bygger som regel rede på en hylle i fjellet, ofte lett tilgjengelig, men også på steinblokker, varder eller i trær. Den bygger eget reir av kvist, foret med gress eller lav, og kamuflerer (pynter) det med grønt, krekling, bærlyng, bregner eller bjørkekvister med løv eller gran og furubar. Dette blir holdt vedlike til ungene er store. Reirets tverrmål er på 60-100 cm. Kullet er som regel på 3-4 egg. Lavlandshekkinger ved store hogstflater er ikke uvanlig. Eggleggingen skjer vanligvis i midten eller sist i mai. Rugetid er ca. 31 døgn. Ungenes reirtid er på 36-39 døgn.
Fjellvåken kan være meget aggressiv mot folk som kommer for nærme reirplassen dens. Da kan man forvente seg stupangrep, helt til fjellvåken har fått det som han vil, og jagd bort inntrengeren.




























Predasjon/matvaner: Fjellvåken lever overveiende av smågnagere. Hele 80-95% av kosten under hekketiden er smågnagere. Fjellrotte og markmus utgjør mesteparten av byttedyrene. Fjellvåken har ganske små føtter, og disse er spesialtilpasset smågnagerfangst.

Fjellvåken er lett gjenkjennelig når den jakter. Den står gjerner stille og flakser 15-20 meter opp i lufta, mens den kikker etter smågnagere. Hvis den ser et mulig bytte, så stupdykker den ned for å ta det. Lykkes den ikke, så er det bare å prøve på nytt. Den kan også sitte i toppen av et lavt tre og speide etter smågnagere.

Utbredelse: Fjellvåken er en trekkfugl som ankommer Sør-Norge i april (tidligst mars). Høsttrekket er vanligvis i slutten av september og utover i oktober. Enkelte fugler kan overvintre. Fjellvåken har en sørøstlig trekkretning og overvintrer oftest i øst-europa. I gode år kan bestanden i Norge komme over 5000 par og andre år kan den være nærmest helt borte fra fjellet. Fjellvåken lever en nomadisk tilværelse da den flytter seg etter maten (smågnagerne). I de siste årene har man også sett at fjellvåken trekker ned til skogsområdene i lavlandet og hekker der. Antageligvis pga. de mange, store og åpne hogstflatene, som gir nye jaktmarker til fjellvåken.

Det kan være 14 000 par i gode år for hele fennoskandinavia, men bestanden har hatt en negativ trend det siste tiåret.

Kilder: Svein Haftorn - "Norges fugler 1971". Birdlife.no - "Norsk fugleatlas". "Rovfugler og ugler i Nord-Europa" av Stig Frode Olsen.





Foto:Rune Moen
Foto:Rune Moen
Foto:Rune Moen
Foto:Rune Moen
Foto:Rune Moen
Foto:Rune Moen
Foto:Rune Moen