BYGDEFOLK FOR ROVDYR. Epost: post@bfrnorge.com Tlf: 466 828 13. Org. nr.: 998003024
FISKEØRN (Pandion haliaetus)


Bestand: Fiskeørn (også kjent som fiskejo, fiskefalk) er en fugleart i fiskeørnfamilien, Pandionidae, og er eneste art i familien. Fiskeørnen er en trekkfugl og kommer til Norge i løpet av april (Sør-Norge), eller i begynnelsen av mai (Finnmark). Om vinteren oppholder de fleste seg i Middelhavsområdet eller Afrika (bla. Etiopia).

Fysiologi: Kroppsstørrelsen er omtrent som på en hønsehauk, men med betydelig lengre vinger, vingespenn på 1,6–1,8 m. Vekta ligger på mellom 1100-2200 gram, og kroppslengden er på rundt 60 cm. Den flyr som regel med langsomme vingeslag og alltid med en markert vinkelknekk i vingeprofilen. Kroppens underside er overveiende hvit, mens vingene er brun- og hvitspraglete, oversiden mørk med hvitt hode. Hannen er mindre og lysere, og kan mangle brystbåndet. På avstand kan fiskeørn iblant forveksles med en våk eller ei stor måke.

Forplantning: Fiskeørna hekker i Norge nesten alltid ved ferskvann i lavere strøk, men et par reir ved Sognefjorden har ligget nær saltvann. Reiret legges på toppen av kronen i høye, ofte frittstående trær, helst furuer. Den gjennomfører en paringslek oppe i lufta før den parer seg i reiret. Den legger 2-4 egg i månedsskiftet april/mai i Sør-Norge, senere lenger nord. Ungene er flyvedyktige etter 8-10 uker. Reiret plasseres nesten alltid helt i toppen på glattstammede furutrær, ofte i det høyeste furutreet i området. Man har også funnet reir i master og bergvegger. Reiret består utelukkende av kvist, lav, bark og mose.





























Predasjon/matvaner: Fiskeørna livnærer seg først og fremst av fisk, og vesentlig i lavereliggende innlandsområder, der den lever på gjedde, abbor, harr, sik og lake. Særlig de to førstnevnte er viktige arter her i landet. Sørover i Europa lever den vesentlig på karpefisker. Den kan ofte stå «stille» (sveve på samme sted) høyt over en vannflate, mens den iakttar en fisk. Ytre fremtå kan dreies bakover, så den kan gripe byttet med to klør på hver side. Den spiser nesten utelukkende fisk, som den stuper ned og griper. Den kan også lukke neseborene, slik at den ikke får vann ned i lungene når den stupdykker etter fisk. Ingen annen norsk rovfugl har forholdvis så lange og store klør i forhold til kroppsstørrelsen som det fiskeørn har. På undersiden av foten har den også en slags vorter med spisse pigger, som fungerer omtrent som mothaker når den griper tak i fisk.

Utbredelse: Fiskeørna er kosmopolitt, dvs. den er utbredt over store deler av verden. Den hekker i alle verdensdeler utenom Sør-Amerika og Antarktis. Den var relativt tallrik rundt 1850 årene, men jakt og tidvis også skuddpremie gjorde at den i Norge var blitt nesten helt borte på 1930-1940 tallet. Fiskeørnen ble fredet i 1951 i Sverige og i 1962 i Norge og den har siden tiltatt i antall og hekker nå først og fremst østafjells fra Sørlandet til Trøndelag, og i Finnmark. Fiskeørnen er også funnet vest for langfjella, på vestlandet. Den norske hekkebestanden er anslått til 150–200 par.

Fiskeørn trives best i barskogområder, ved større vann og vassdrag.

Miljøtrusler: Siden bestanden ble totalfredet i Norge i 1962 har den økt i utbredelse og omfang. Men det virker som det nå har stagnert, og trolig skyldes dette at den trues fra flere hold; forsuring av vassdrag, forurensing fra jordbruk, husholdning og industri og utslipp av miljøgifter som tungmetaller og sprøytemidler. Økt fritidsbruk og bebyggelse kan også forstyrre fiskeørna ved reirplassene.

Kilder: Svein Haftorn - "Norges fugler 1971". "Birdlife.no - "Norsk fugleatlas". "Rovfugler og ugler i Nord-Europa" av Stig Frode Olsen. Store Norske Leksikon





Foto: Daniel Bylemark
Foto: Daniel Bylemark
Foto: Daniel Bylemark
Foto:Daniel Bylemark
Foto:Daniel Bylemark
Foto: Lars-Erik Lie